Naboretten er et sentralt rettsområde innen fast eiendom. Naboretten knytter seg til hvilken bruk av egen eiendom som tillates og hvilke hensyn som må tas til naboer. Av denne grunn oppstår det ofte konflikter, herunder tvister knyttet til:

  • Trær, herunder plassering og beskjæring av trær, grener og busker
  • Eiendomsgrenser, gjerder
  • Byggeaktivitet etter plan og bygningsloven, herunder oppføring av bygg, graving, sprenging, rivning
  • Veiretter, kjøreatkomst, vedlikeholdsansvar for felles vei, parkering/garasje
  • Støy- og luktplager
  • Innsyn, solforhold
  • Snørydding
  • Husdyrhold

Det klare utgangspunktet i norsk rett er at enhver eier har full faktisk og juridisk råderett over egen eiendom. Hensynet til naboer og samfunnet for øvrig nødvendiggjør begrensninger i denne rådigheten.

Den mest aktuelle loven for regulering av naboforhold er «Lov om rettshøve mellom grannar» fra 1961, i dagligtale omtalt som naboloven.

Lovens § 2 angir den generelle norm for hva som er tillatt, den såkalte tålegrensen. Tålegrensen til naboen er passert når denne påføres skade, ulempe eller fare som er urimelig eller unødvendig.

Utgangspunktet i naboloven § 2 er altså at ingen må ha ”noko”, f.eks trær, som på en urimelig eller unødvendig måte kan føre til skade eller ulemper på naboeiendommen. Bestemmelsen er sentral i vurderingen av hva man kan gjøre på egen eiendom, med tanke på hvilke «ulemper» naboen må finne seg i. Det er med andre ord snakk om en interesseavveining.

Tiltak eller inngrep kan være erstatningsutløsende, og det anbefales å ta kontakt med en advokat tidlig i prosessen for å unngå konflikt og mulig ansvar. Juridisk bistand vil også legge forholdene bedre til rette for en minnelig løsning.


Les mer

Kontakt oss på   416 50 500 eller   post@grandeco.no |  Kjellstadveien 5 3402 Lier Se kart og lag kjørerute »

Kopirett Advokatfirma Grande, Syvertsen & Co © 2014